24. august 2022
For å feire vårt 50-årsjubileum i 2018/19 har vi samlet historier og portretter av personer og institusjoner som har hjulpet oss med å bygge opp organisasjonen vår, som startet som én persons drøm i 1968. Vi kommer til å presentere én historie i uken på bloggen vår. I disse "50 for 50"-profilene kan du lese om ASSISTs engasjerte styremedlemmer, dynamiske medarbeidere, innbydende vertsfamilier og entusiastiske ASSIST Scholars.
Cécilie Rohwedder-Horvath ‘85
Tyskland, Orme skole
ASSIST-eventyret mitt begynte for 35 år siden i høst, da jeg kom til Orme School i Arizona.
Orme ligger i ørkenen, ved motorveien mellom Phoenix og Flagstaff og fire kilometer ned en asfaltert kvegsti, og stedet kunne ikke ha vært mer forskjellig fra tenåringslivet mitt i en lummig forstad ved Rhinen i Düsseldorf i Tyskland. På Orme gikk noen av elevene med cowboyhatt. Rodeo var en skolesport. Undervisningen i amerikansk historie foregikk i en gammel leirbygning, som en gang var skole for barn fra de omkringliggende ranchene.
Det var et eventyrlig år. Jeg delte rom med en indianer. Jeg ble med på universitetslagene i tennis og basketball og reiste rundt i hele delstaten fordi noen av skolene vi spilte mot, lå flere timer unna. Jeg camperte i snøen, gikk på tur i Grand Canyon, kjørte jetski ved Lake Havasu og tilbrakte de fleste feriene i Los Angeles.
Det var et år med mye læring. For første gang i mitt liv gikk jeg på en streng privatskole, og jeg tilegnet meg studieferdigheter som jeg hadde god nytte av til fremtidige eksamener og på college. På Orme ble akademisk dyktighet hyllet, og det var ikke noe å himle med øynene over, slik det hadde vært i Tyskland. Jeg fikk venner som hadde vokst opp med synspunkter, religioner og familieliv som var svært forskjellige fra mine egne. Fremfor alt åpnet Orme øynene mine for en helt ny virkelighet, som var annerledes enn alt jeg hadde kjent til før, men som var like ettertraktet, om ikke mer.
Det var et år som forandret alt. Etter den obligatoriske returen til Tyskland kom jeg tilbake til USA for å studere ved Georgetown og Columbia. Jeg giftet meg med en amerikaner, flyttet til Washington og fikk en lang karriere i Wall Street Journal. Ingenting av dette ville ha skjedd uten ASSIST.
Mitt ASSIST-eventyr har blitt til en livslang kjærlighet. Sandy, ASSISTs visjonære grunnlegger Paul Sanderson, ble en venn av familien og bodde hjemme hos oss på reiser til Tyskland. I håp om å kunne gi noe tilbake til ASSIST grunnla min far “Foerderverein” - et uhåndterlig tysk ord for et innsamlingsinitiativ for å styrke og sikre ASSISTs fremtid. Jeg håper også å kunne gi noe tilbake, som fadder for studenter fra Tyskland og Ungarn, vertsforelder og styremedlem. Et høydepunkt hvert år er å møte ASSIST-stipendiater som er like inspirert av ASSIST-eventyret og de mulighetene det åpnet for dem, som jeg ble den høsten for 35 år siden.
Om Cécilie:
Cécilie Rohwedder Horvath, styremedlem i ASSIST, er journalist i The Wall Street Journal. Før hun flyttet til Washington DC, jobbet hun for avisen i London, Berlin og Brussel. Cecilie Horvath sitter også i styret for Aspen Institute Germany og i Board of Visitors ved Georgetown University's School of Foreign Service. Hun er født i Tyskland og er styremedlem i Friends of Atlantikbrücke, en ideell organisasjon som har som mål å fremme transatlantiske forbindelser. Cécilie er utdannet ved Georgetown University's School of Foreign Service og har en mastergrad fra Columbia University's School of International and Public Affairs. Hun har vært Knight-Wallace-stipendiat og Fulbright Scholar.