11. mai 2022
For å feire vårt 50-årsjubileum i 2018/19 har vi samlet historier og portretter av personer og institusjoner som har hjulpet oss med å bygge opp organisasjonen vår, som startet som én persons drøm i 1968. Vi kommer til å presentere én historie i uken på bloggen vår. I disse "50 for 50"-profilene kan du lese om ASSISTs engasjerte styremedlemmer, dynamiske medarbeidere, innbydende vertsfamilier og entusiastiske ASSIST Scholars.
Tura Cottingham
Vertsfamilie ’06
Det var i juni 2006. Skolesjef Tom Doar og jeg hadde vårt ukentlige møte. På slutten av møtet spurte han om jeg kunne tenke meg å ta imot en ASSIST-utvekslingsstudent fra Tyskland, og han overrakte meg CV-en til en fremragende ung kvinne. På den tiden studerte vår eldste sønn, Max, tysk på videregående skole, og planla å tilbringe en måned hos en familie i nærheten av München. Vår yngste sønn, Clayton, var i ferd med å begynne i 5. klasse.
Jeg hadde vært utvekslingsstudent på videregående, og familien min var vertskap flere ganger. Det var en bemerkelsesverdig opplevelse som ikke bare beriket livet til familien vår, men som spredte seg til tanter, onkler, kusiner, fettere, venner og mange flere. Den dag i dag har jeg fortsatt kontakt med min meksikanske “søster” og familie.
Etter å ha snakket med mannen min John og guttene våre, ble vi enige om å ønske denne jenta fra Wuppertal i Tyskland velkommen til å tilbringe det første semesteret av skoleåret hos oss. Og det var slik Carolin Vogt og familien hennes kom inn i livene våre.
Carolin var svært glad, smart, moden og nysgjerrig - og bemerkelsesverdig flink i engelsk (moren var engelsklærer!). Hun hadde en lillebror, og var ganske komfortabel med å ha to til. Ikke lenge etter at hun hadde flyttet inn, spurte vi Carolin om hun ville bo hos oss hele skoleåret.
Det er godt mulig at det året var et av mine lykkeligste noensinne. Med et tredje barn - en datter - fikk familien vår en helt ny dimensjon. Carolin hjalp til på kjøkkenet. Hun var en fantastisk “storesøster” for Clayton, og ga ham til og med tyskundervisning. Clayton fløy til og med alene til Tyskland sommeren etter at Carolin hadde reist, og tilbrakte en måned sammen med familien hennes der! På en familieferie til Whistler i Canada var Max og Carolin de første i køen da skiheisene åpnet, og de var perfekt matchet til å takle bakkene hele dagen. Thanksgiving og jul inkluderte sammenkomster med besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner og storfamiliene våre.
Da året til Carolin gikk mot slutten, husker jeg at jeg ventet sammen med henne på flyplassen helt til siste sekund da hun skulle gjennom sikkerhetskontrollen. Det var da det virkelig slo meg. Jeg elsket Carolin som et av mine egne barn.
Og nå er vi her, 12 år senere. Selv om jeg ikke skriver så ofte som jeg burde, tenker jeg på Carolin nesten hver dag, akkurat som guttene mine. Vi har besøkt familien hennes i Tyskland mange ganger. Vi sørget sammen med henne da hun mistet moren sin, og så på tragisk vis igjen da hun mistet broren sin. Og i november 2018 feiret vi bryllupet hennes i Tyskland.
ASSIST er mer enn bare en organisasjon som “skaper livsforvandlende muligheter for fremragende internasjonale elever til å lære av og bidra til de beste amerikanske uavhengige videregående skolene”. Elevene de velger ut, er elever med stort potensial som er villige til å ta spranget og forlate sine “ekte” familier i et år for å oppleve livet fra en amerikansk families perspektiv.
Takk, ASSIST - og Carolin - for denne livsforvandlende opplevelsen.
Om Tura:
Tura elsker å leve og arbeide med ord, bilder og design. Hun har jobbet i mange år både i kommunikasjonsbransjen (der hun etablerte sin egen kommunikasjons- og markedsføringsvirksomhet) og i friskoleverdenen, som har vært hennes favoritt av de to. De siste 14 årene har hun jobbet for North Shore Country Day School som direktør for markedsføring og kommunikasjon, og hun sier at det er den beste jobben hun noen gang har hatt. Tura jobber med og inspireres av både lærere og elever, og hun er dristig og utfordrer “reglene” for markedsføring av friskoler for å tjene skolen og lokalsamfunnet.