Joanna Martyni har vært lokal programkoordinator for ASSIST Polen i fjorten år, noe som gjør henne til en av de landkoordinatorene som har sittet lengst. Hennes reise med ASSIST begynte på en uventet, men svært personlig måte, utløst av datteren Julias ambisjon om å studere i utlandet og til slutt et ASSIST-stipend. På ungdomsskolen var Julia fast bestemt på å lete på nettfora etter tilgjengelige stipender for å studere i USA, og hun fant en Harvard-student som fortalte at ASSIST hadde hjulpet henne med å skille seg ut da hun søkte seg inn på dette prestisjetunge universitetet. På den tiden hadde ikke organisasjonen vår noen tilstedeværelse i Polen, men det avskrekket ikke Julia, som bestemte seg for å kontakte ASSIST-representanter i nabolandene, og til slutt søkte hun gjennom ASSIST Litauen.
Julias utholdenhet ga resultater da hun ble tilbudt Davis-stipendet, et prestisjefylt partnerprogram for ASSIST. Hun hadde imidlertid planer om å studere medisin i fremtiden, men innså at kostnadene ved medisinstudier i USA fortsatt ville være uoverkommelige, så hun takket nei til stipendet. Men skjebnen ville det annerledes; Julia fikk ASSIST-stipendet i stedet og takket ja til Lawrenceville School, noe som åpnet dørene til en ekstraordinær reise, ikke bare for henne, men også for hele familien.
For Joanna var opplevelsen omveltende. Med lite informasjon tilgjengelig på det tidspunktet følte hun og mannen seg usikre og overveldet, og de var bekymret for å sende datteren et år til utlandet. En betryggende videosamtale med ASSISTs nåværende president, Martin Milne, brakte klarhet, og de kunne sende datteren til USA. Men det virkelige vendepunktet kom da Joanna besøkte Julia på skolen hennes i USA i løpet av ferien.
Joanna husker at hun følte seg imponert. "Skolens prakt, de toppmoderne fasilitetene og, fremfor alt, den innbydende kulturen var helt ulik noe jeg hadde sett før." Hun husker tydelig de øyeblikkene som inspirerte henne: ærligheten og vennligheten i fellesskapet, tryggheten ved at personlige eiendeler fikk stå urørt, og det pulserende livet på studenthjemmet, fylt av latter og kameratskap.
Et minne som skiller seg ut, er tiden hun tilbrakte på skolens sovesal, der hun bodde hos en av sovesalsmødrene i noen netter og sugde til seg det unike miljøet. Hun husker at "det føltes som å være på sommerleir", med livlig prat i gangene, kosmetikk strødd utover toalettene og ungdommens grenseløse energi. Opplevelsen av det akademiske miljøet, den hjemmekoselige følelsen og lykken i jentas øyne hadde gitt henne et behov for å dele denne erfaringen.
Da Julia vendte tilbake til Polen og blomstret i sine siste år på videregående skole, følte Joanna seg tvunget til å dele denne forvandlende reisen med andre. Hun henvendte seg til ASSIST med en enkel, men inderlig forespørsel om å bringe denne muligheten til Polen. Med beundringsverdig engasjement begynte Joanna å besøke skoler, fortelle om programmets visjon og oppfordre talentfulle tenåringer til å søke. Hun ble offisielt den første polske programkoordinatoren for ASSIST.
Det var ikke bare en dans på roser fra begynnelsen. De første årene var utfordrende. Få polske skoler var interesserte, og de fleste forsto ikke hvor effektivt programmet var. Men Joannas utholdenhet og evne til å komme i direkte kontakt med studentene begynte å lønne seg. Etter hvert økte antallet søknader fra bare en håndfull til flere titalls hvert år. Den polske avdelingen av ASSIST blomstret under hennes ledelse, år for år, mens hun bygget opp et nettverk av inspirerte elever og støttende skoler som vokser for hvert år.
En dyp tro på oppdraget vårt
For Joanna er ASSIST mer enn en organisasjon eller en jobb, det er et kall. Hun er selverklært perfeksjonist og stiller høye krav til alt i livet sitt, og hun føler seg komfortabel med å erklære ASSIST som en slik organisasjon fordi hun vet av egen erfaring at den gir livsforvandlende opplevelser. Det som driver henne, er gnisten hun ser i øynene til ungdommene - entusiasmen deres, potensialet deres og vissheten om at hun er med på å forme fremtiden deres.
Hun sier: "Jeg er helt sikker på at ASSIST forandrer liv. Tilbakemeldingene fra stipendiatene hvert år sier det hele - 'Dette var det beste året i mitt liv'. Det er det som er styrken til ASSIST."
I løpet av de 14 årene Joanna har vært i kontakt med stipendiatene som har blitt berørt av programmet. Hun har sett dem utmerke seg på de avsluttende eksamenene, få plass på prestisjefylte universiteter over hele verden og legge ut på ekstraordinære livsbaner. Ingen som tar imot et ASSIST-stipend, er noen gang den samme.
Visdomsord for familier
Joannas råd til potensielle kandidater og deres foreldre er enkelt: "Ikke tenk for mye på det."
Som mor til to barn som begge har gått gjennom ASSIST - begge i vidt forskjellige miljøer - forstår Johanna de bekymringene og opplevelsene som foreldre står overfor. Hun er trygg på sin egen erfaring og de utallige suksesshistoriene hun har vært vitne til, og hun føler seg komfortabel med å støtte andre foreldre fordi hun har gått i deres sko. Hun vet hvor vanskelig det kan være å gi slipp på et barn, men under dette ligger tanken om at noe slikt aldri bør hindre noen i å søke.
Joanna understreker: "Det er først etter at barnet har fått den positive beskjeden at det er på tide å bestemme seg. Stol på prosessen, for opplevelsen er ekte, livsendrende og absolutt verdt det."
Joannas vitnesbyrd, som bygger på mange års personlig og profesjonelt engasjement, er et bevis på ASSISTs transformative kraft. Hennes lidenskap og harde arbeid har hjulpet over femti elever og familier i Polen med å skape en lysere fremtid.